Lars Noreng sendte disse ordne etter løpet: -For fem år siden hadde du ikke vært i nærheten av det, sa Christine Sørensen Eriksen til meg da jeg kom i mål. Det minnet meg på hvor godt det har gjort meg å begynne å løpe i Kalnesskogen, og etter hvert bli trofast deltaker i både torsdagsløp og søndagsløp. Derfor blir jeg også glad når det er mange deltakere i løpene, fordi jeg unner flest mulig den gode opplevelsen. Christine var der for øvrig for å heie på sønnen, det er hyggelig at løpet tiltrekker både yngre og eldre - og også at det kommer nye deltakere. Jeg følte meg pigg i dag, og til å være andre halvdel av november var føret fabelaktig. Jeg klarte å åpne på 4 blank, og løpe de tre påfølgende kilometerne på ca. 4.30. Da skjønte jeg at det kunne være mulig ikke bare å få til et nytt løp under 23 minutter, men også å slå persen på 22.35. Jeg savnet Raymond Westberg, som jeg i de foregående løpene har hatt stor nytte av å løpe bak omtrent fra hundebakken og inn. Men også denne gang fikk jeg litt hjelp. Stein Johansen passerte meg omtrent da vi kom inn i Lundestadveien igjen, og selv om jeg ikke har mulighet til å følge Stein på oppløpet, hjalp det meg til å få opp frekvensen litt. Da jeg passerte 5 kilometers-merket og fortsatt hadde pers-mulighet fikk jeg til en relativt bra spurt, og det føltes godt å høre Per rope ut tiden 22.33. Takk for nok en super lørdag i skogen!